Kvinner i Afghanistan

Click here: => dancaconi.fastdownloadcloud.ru/dt?s=YToyOntzOjc6InJlZmVyZXIiO3M6MzA6Imh0dHA6Ly9iYW5kY2FtcC5jb21fZHRfcG9zdGVyLyI7czozOiJrZXkiO3M6MjE6Ikt2aW5uZXIgaSBhZmdoYW5pc3RhbiI7fQ==


De resterende 4 % tilhører andre etniske grupper eller stammer. Forsamlingen består av to kamre: Senatet og folkekammeret. Det samlede arealet på 647 500 km² gjør Afghanistan til verdens 41. Om smerten og sorgen som har rammet oss?

Utallige pashtunske opprør mot respektive herskere persiske safavider og indiske moguler endte med -stammens opprør i 1719, som i sin tur ledet til fallet av safavidene i Persia i år 1722. Library of Congress Country Studies on Afghanistan. Det samlede arealet på 647 500 km² gjør Afghanistan til verdens 41.

Kvinner i Afghanistan

Landet grenser til , , , , og. Tre fjerdedeler av landet består av vanskelig tilgjengelige fjellområder. Afghanistan, som betyr «Afghanernes land» , har vært et gammelt midtpunkt på og for. Landet har en viktig geostrategisk beliggenhet i og med at det forbinder Øst-, Sør-, Vest- og Sentral-Asia , og har vært hjemmet til ulike folkeslag gjennom tidene. Regionen har vært et mål for ulike inntrengere siden antikken, blant annet ledet av , , og andre. Afghanistan har også fungert som et dannelsessted for mange kongeriker som for eksempel , , , , , og andre. Den politiske historien til det moderne Afghanistan begynner i det 18. I 1776 ble hovedstaden flyttet fra Kandahar til , og samtidig ble de fleste av rikets territorier avstått til de omkringliggende dynastiene innen 1893. På slutten av det 19. Etter uavhengigheten og frem til opprettelsen av i 1978 ble landet styrt som et monarki med stadige maktskifter og turbulente omveltninger. Det var likevel kong som satt lengst ved makten. Siden slutten av 1970-tallet har Afghanistan lidd under vedvarende og brutale borgerkriger, som omfattet utenlandsk innblanding i form av blant annet i 1979. I 1980-årene kjempet , støttet av Pakistan, og , mot sovjetstyrkene. Delingen av makten mislyktes på grunn av rivalisering; den fundamentalistiske, islamske bevegelsen kom til makten og innførte en radikal tolkning av og med strenghet. Etter har Taliban-regimet, som skal ha gitt husly til medlemmer av ulike terrororganisasjoner, blitt kraftig svekket av den amerikansk-ledede. Den internasjonale krigsinnsatsen klarte å avsette Taliban-regjeringen, men Taliban har imidlertid tidvis lyktes med å føre sin geriljataktikk i samarbeid med andre radikale islamistgrupper i området. Landet blir gjenoppbygd sakte med støtte fra det internasjonale samfunnet og har siden 2004 vært en med president , som ble gjenvalgt 2. Navnet Afghanistan betyr bokstavelig talt «afghanernes land». Endeleddet - stān er her det uttrykket for «land». Ordet afghaner forstås i denne sammenheng ikke som det moderne uttrykket for statsborgere av Afghanistan, men det viser spesielt til og deres tilhørende stammer. Disse blir omtalt som afghanere i det persiske språket og på tvers av nærliggende land, mens på brukes betegnelsen pathaner om dette folket. Pashtunere regnes som grunnleggerne av det moderne Afghanistan. I 1801 ble navnet Afghanistan nevnt offisielt for første gang i den anglo-persiske fredsavtalen i forbindelse med de pashtunske bosetningene. Før det hadde navnet allerede blitt brukt om pashtunerne i de memoarene til i det 16. Frem til det 19. Andre deler av landet var i visse perioder anerkjent som selvstendige kongedømmer, slik som kongeriket Balkh sent i det 18. Det mest kjente, historiske navnet på denne regionen er likevel , som i flere århundrer ble brukt i den islamske og persiske storhetstiden. Nordlige og vestlige deler av dagens Afghanistan utgjorde viktige områder i det historiske Khorasan-området. Med ekspansjonen og sentraliseringen av landet, besluttet afghanske autoriteter å vedta å utvide navnet Afghanistan til å gjelde hele kongeriket, og det viste nå til landområder som var underlagt det pashtunske. Den engelske oversettelsen hadde før dette allerede dukket opp i forskjellige avtaler mellom og. Afghanistan som navn på hele riket ble nevnt av i 1857. Det var først i 1919, da Afghanistan løsrev seg fullstendig fra , at navnet Afghanistan ble offisielt anerkjent av verdenssamfunnet. I landets første grunnlov av 1923 ble navnet som sådan bekreftet. Topografi Afghanistan er en innlandsstat av strategisk betydning i regionen. Den grenser til , og i nord, i vest, i sør og i øst. Afghanistan er for det meste fjellrikt, men det finnes sletter i nord og sørvest. Mindre enn 10 % av landets samlede areal ligger under 600. Fjellene i opp i mot 7 500 meter høye og strekker seg over store deler av landet. Det høyeste punktet er , som ligger 7 485 moh i Hindu Kush. Elvesletten rundt på grensen til Turkmenistan ligger 285 moh og er dermed det laveste punktet i Afghanistan. Det samlede arealet på 647 500 km² gjør Afghanistan til verdens 41. Klimaet varierer etter region og har en tendens til å endre seg ganske raskt. Store deler av landet er tørt, og ferskvannstilgangen er begrenset. Det finnes kun sletter langs Amu-Darja i nord og ørkenaktige områder i sørvest. Landskap i nordvestlige Afghanistan I sørvest ligger en slette med myrområder på grensen til Iran. Den lengste elven er , som har sitt utspring i nærheten av hovedstaden Kabul øst i landet. Afghanistan er først og fremst et fjelland i østlige deler av. I nordøst strekker Hindu Kush seg gjennom landskapet. Mellom bekkenet rundt Kabul og den nordlige delen av landet har det siden 1964 vært en vinteråpen veiforbindelse over fjellryggen med en nesten 3 km lang. Det er et av de tørreste områdene i verden. Den sørlige delen av Hindu Kush faller bratt ned i landskapet i , som fremdeles er delvis dekket av. Landskapet mellom hovedstaden Kabul og på grensen til Pakistan er det politiske og økonomiske kjerneområdet i landet. I vestlige Afghanistan er befolkningen konsentrert i og rundt byen. Det sørlige og sørvestlige Afghanistan består av og , og krysses kun av elven Helmand. Helmand ender i i Sistan på grensen til Iran. Øst for Helmand ligger ørkenen , mens på vestsiden ligger som i hovedsak består av grus og leire. Klima Afghanistan har med varme somre og kalde vintre. Det er svært kalde vintre i , fjellene i nordøst rundt Nuristan og. I disse områdene ligger den gjennomsnittlige temperaturen i januar under ÷15 °C. I motsatt tilfelle er det varme somre i de lavtliggende områdene Sistan-bekkenet i sørvest, -bekkenet i øst og langs Amu Darja-elven i nord, der temperaturen i gjennomsnitt ligger over 35 °C i juli. De vinterlige vestavindene bringer med seg moderate , mens somrene er tørre, og det er kun helt i sørøst at forekommer. På grunn av landets beliggenhet i høyt terreng forekommer det store i nord, men også i dalene kan det snø sporadisk. Klimatisk sett tilhører de sørlige delene av landet den der dyrking av er mulig, mens nordområdene ligger i den. Temperaturforskjellen er den største i verden: Den varierer mellom ÷50 °C og +53 °C. I 2000 led halvparten av befolkningen under hyppig og sterk tørke. Afghanistan blir jevnlig rystet av mindre , hovedsakelig i den nordøstlige delen av Hindu Kush. Rundt 125 landsbyer ble ødelagt og 4 000 mennesker drept av jordskjelvet 31. Med et areal på 647 500 km² gir dette en folketetthet på 43,5 innbyggere pr. En delvis folketelling gjennomført i 1979 viste at innbyggertallet i Afghanistan var 13 051 358. Det forventes at befolkningen vil øke til 82 millioner innen 2050. Siden 1980 har mer enn seks millioner afghanere flyktet til nabolandene Pakistan og Iran. Mange kommer greit tilbake, men de militære kampene etter 2001 skapte en ny flyktningstrøm; hundretusener har blitt. Frem til i dag har de klart å få 3,2 millioner flyktninger tilbake fra Pakistan og 860 000 fra Iran. Om lag tre millioner registrerte afghanere var fortsatt i eksil i slutten av 2007, hvorav om lag to millioner i Pakistan, særlig i , og 910 000 i Iran. Programmet for frivillig hjemreise fra Pakistan ble videreført i mars 2008. Folkegrupper Afghanistans etniske grupper 2001 Afghanistans etnisk og språklig blandede befolkning reflekterer dets plassering hvor historiske handelsveier og invasjonsruter ledet fra Sentral-Asia inn i sørlige og sørvestlige Asia. Befolkningen er delt inn i et stort antall etniske grupper og stammer. Av historiske grunner blir pashtunerne ofte sett på som landets fremste statsborgere. Ofte lever flere etniske grupper blandet i boligområdene, og i slike områder er det bare folketallet som kan beregnes og ikke eksakte tall for hver folkegruppe. Kategoriseringen i etniske grupper er heller ikke entydig, siden selvidentifisering og fremmedbeskrivelse ofte er forskjellig. Nøyaktige tall på størrelse og sammensetning av forskjellige etniske grupper finnes ikke siden det ikke har blitt holdt systematisk folketelling på flere tiår. De fleste tallene er derfor bare omtrentlige. Med 42 % utgjør historisk «afghanerne» den største etniske gruppen, og disse er grunnleggerne og navngiverne av landet. Den nest størst gruppen er tadsjikere 27 % etterfulgt av usbekere og hazaraer 9 % hver. De resterende 4 % tilhører andre etniske grupper eller stammer. Afghansk jente fra pashtun-stammen i Kabul. Pashtunerne er videre delt inn i flere nomadiske stammer, og er blant de største med ca. Disse er under artikkel 14 av Afghanistans grunnlov gitt spesiell beskyttelse og stemmerettigheter. Tadsjiker er en generell beskrivelse av den persiske befolkningen i Afghanistan og de kalles ofte Parsiwan «persisktalende» , eller Dihgan og Dihwar «Landsbyeier», «slå seg ned» i rett forstand som de kalles i øst og sør. I streng forstand er ikke tadsjikerne en etnisk gruppe, ettersom en gjenkjennbar kulturell, sosial eller politisk avgrensning i forhold til de andre gruppene ikke eksisterer. I vestlige Afghanistan er det en direkte videreføring av den persiske befolkningen i Iran og i nord en videreføring av den persisktalende befolkningen i Sentral-Asia. De utgjør flertallet i de fleste byer. Begrepet «tadsjiker» blir vanligvis brukt av andre som et analytisk begrep for folk som ikke er hører til et stammesamfunn, er persisktalende og i hovedsak følger sunnimuslimsk tro. Andre persiskspråklige grupper som for eksempel identifiserer seg selv som tadsjikere i økende grad. Hazaraene er hovedsakelig sjiamuslimer. Etter 1992 har etniske konflikter mellom mujahedin tilhørende de ulike gruppene preget situasjonen i landet. De tradisjonelle herskerne i Afghanistan var pashtuner, og disse utgjør også størsteparten av Talibans medlemmer. Taliban-regimets fall i 2001 ga en allianse av tadsjikere, hazaraer og usbekere muligheten til å komme frem til en avtale om maktdeling. Siden den gang føler pashtunerne at de har blitt angrepet til gjengjeld. Under Taliban-styret oppstod det i tillegg en konflikt mellom sunnier og sjiaer. Språk Utdypende artikkel: I Afghanistan snakkes det ca. Av disse er også kjent som det mest vanlige talespråket med omtrent 50 % av befolkningen som brukere, mens benyttes av ca. Begge er fra underfamilien , og i landet. Disse språkene brukes blant annet under det store møtet. Andre førstespråk er i hovedsak og ; 11 % og 30 andre mindre språk, først og fremst og 4 %. I tillegg brukes mindre språk som , , , og , , , og , , , etc rundt omkring i landet. Et mindre antall etniske minoriteter, først og fremst og , snakker. Det er vanlig å være tospråklig i Afghanistan. Religion Utdypende artikkel: Over 99,9 % av befolkningen i Afghanistan er , hvorav om lag fire femtedeler 80 % er , en femtedel 19 % er og 1 % er andre. Frem til 1890-årene var området rundt kjent som « land» på grunn av dets innbyggere, nuristani-folket, et etnisk distinkt folk som praktiserte , og. Frem til midten av 1980-tallet var det muligens rundt 50 000 og som bodde i forskjellige byer, hovedsakelig i Kabul, Kandahar, Jalalabad og Ghazni. I dag finnes det også - og -minoriteter, omtrent 15 000 hinduer og noen få hundre sikher. Det var også et mange hundreår gammelt samfunn på flere tusen i Afghanistan som utvandret til , og ved slutten av forrige århundre, og bare ett jødisk individ, , bor fortsatt i landet. Utvandringen skjedde blant annet som følge av den sovjetiske invasjonen og borgerkrigen i 1990-årene. Den ligger i den italienske ambassaden i Kabul. Antageligvis er det mange «underjordiske kirker» i Afghanistan. Hele er oversatt til dari og er oversatt til pashto. Myndighetene i Afghanistan nekter afghanske statsborgere å være kristne, og dersom noen konverterer kan de risikere dødsstraff. Hvis en afghaner ikke går i moskéen ofte blir det med en gang satt mistanke om at personen har konvertert. De pre-islamske skikkene spiller en viktig rolle for befolkningen, blant annet den iranske etter den eller troen på at røkelse bringer velsignelse. Begge de nevnte eksemplene er skikker. Utdypende artikkel: Afghanistan blir ofte omtalt som «veikrysset i », og landet har en turbulent historie som oppmarsjområde for invasjoner. I oldtiden var landet kjent som Ariana eller Bactria, i middelalderen som. Regionen som i dag heter Afghanistan har i gamle dager vært en del av og har opp gjennom tidene blitt okkupert av mange styrker, inkludert , , og. Den afghanske staten slik vi kjenner den i dag, oppstod i 1746 under , men kontrollen over landet ble gitt til helt frem til kong kom på tronen i 1919. Til tross for at den moderne staten Afghanistan ble opprettet i 1746 har landet en meget gammel historie og ulike tidslinjer over forskjellige sivilisasjoner. Arkeologisk utgraving på steder utført av Louis Dupree, , og andre indikerer at mennesker bodde i det som nå er Afghanistan for minst 50 000 år siden, og at jordbrukssamfunn i området var blant de første i verden. Afghanistan er et land med en unik beliggenhet der mange sivilisasjoner har omgått hverandre, ofte kjempet, og var et viktig sted for tidlig historisk aktivitet. Regionen har vært hjemmet til ulike folkeslag gjennom tidene, blant dem , som i dominerende grad la grunnlaget for at fikk fotfeste i området. I enkelte deler av historien ble landet erobret og innlemmet i store imperier, blant dem , , , , og en rekke andre. Mange dynastier og kongeriker kom også til makten i det som nå er Afghanistan, som for eksempel , , , , , , , , , og til slutt - og , som markerte starten på det moderne Afghanistans politiske historie. Fra antikken til moderne tid Se også: Det området som i dag utgjør Afghanistan, altså den østlige delen av , tilhørte i. Senere oppstod i , og dette riket ble styrt av etterkommerne av troppene til Aleksander den store. Etter dette ble området kontrollert av og dernest det persiske. Etter Sasanide-dynastiets fall i kjølvannet av de , og den langsomme oppløsningen av , ble området dominert av lokale, persiske dynastier som nominelt sett var underlagt kalifatet i middelalderen. Ifølge en islamsk krønike skal de fleste menneskene i området mellom Herat og Kabul ha blitt muslimer først når de tyrkiske nomadene og krigsfangene under blant annet ghaznavidene og erobret regionen mot slutten av det 10. Pashtunernes fremmarsj Historien til det moderne Afghanistan er uten tvil knyttet til nasjonale historie. Utallige pashtunske opprør mot respektive herskere persiske safavider og indiske moguler endte med -stammens opprør i 1719, som i sin tur ledet til fallet av safavidene i Persia i år 1722. Dette var en seier for pashtunerne, men den ble kortvarig. Bare syv år senere ble de beseiret av og fordrevet tilbake til. Gjennom Nadir Shahs etterfølgende erobringer i perioden 1736-1747 fikk det persiske riket midlertidig tilbake kontrollen over regionen som i dag heter Afghanistan. Etter mordet på ham overtok , som var alliert med Nadir Shah og kjempet under hans kommando mot Ghilzai, selv makten. Statsdannelse og navngiving Etter Nadir Shahs død i år 1747 grunnla pashtuneren et uavhengig, pashtunsk rike øst for sitt kongedømme. Det nyetablerte riket kan ses på som en forløper til den moderne staten Afghanistan. Av den grunn regnes Durrani vanligvis som grunnleggeren av Afghanistan. Senere brøt dette riket sammen på grunn av interne stridigheter og innblandinger utenfra. Litt senere kom Afghanistan under innflytelse av det stadig ekspanderende britiske imperiet. Navnet «Afghanistan» ble innført først i det 19. Britisk og russisk innflytelse Afghanistan som buffersone i det storpolitiske spillet. Politisk karikatur som viser med sine «venner», og 1878. I Afghanistan kolliderte russiske og britiske koloniale interesser, og er betegnelsen på denne strategiske rivaliseringen og konflikten mellom det britiske og russiske imperiet om herredømmet i Sentral-Asia. Helt siden etableringen av den keiserlige russiske marine av tsar hadde marinens mål vært å ekspandere sin innflytelsessfære til og bygge en isfri havn der. For å komme Russland i forkjøpet skulle Afghanistan erobres og annekteres som en del av , og senere innlemmes i. I perioden 1839-1842 kjempet i tillegg en stor angloindisk hær i den mot relativt dårlig utstyrte afghanere. Britene var i stand til å okkupere regionen, men ikke oppnå sine mål. I 1842 kom en våpenhvile på plass og britene gikk med på å trekke sine tropper tilbake. Disse troppene ble imidlertid kort tid etterpå utsatt for et angrep i , og dette resulterte i at alle de 12 000 sivile, 690 britiske og 2 840 indiske soldatene ble drept. Som svar på dette nederlaget dro en under generalmajor til Afghanistan og ankom Kabul 15. Denne krigen fikk den britiske koloniforvaltningen til ikke å gjennomføre ytterligere direkte operasjoner i Afghanistan på lang tid. Den vanskeliggjorde også britenes politisk-økonomiske tiltak, som for eksempel kontroll av handelsrutene i Sentral-Asia og britenes forsøk på å angripe det kinesiske gjennom disse rutene. Katastrofen i Afghanistan trakk også til seg mange indere ettersom i stor grad bestod av. I frustrasjon over den tidligere ydmykelsen erklærte den britiske regjeringen i 1878 nok en gang krig mot Afghanistan. Til tross for afghanernes små militære suksesser under , som i i 1880, ble motstanden knust av britene, som til gjengjeld satte fyr på hovedstaden Kabul og innsatte en. Samtidig drev Storbritannia den afghanske i de neste 40 årene. På grunn av mange opprør i Afghanistan ble landet i 1893 delt av britene ved hjelp av , og det sørøstlige området dagens pakistanske provinser , og en liten del av ble overført til den indiske kronkolonien. For å bevokte grenselinjen ble den paramilitære styrken , bestående av tilhørende en pashtun-stamme, opprettet i 1880. Denne styrken skulle sørge for at bare lokalbefolkningen kunne bevege seg fritt i området. Regimentet eksisterer fremdeles som en del av den pakistanske hæren. Den i mai 1919 — et siste forsøk fra afghansk side på å frigjøre seg fra Storbritannia — førte gjennom omfattende forhandlinger med de afghanske diplomatene under til slutt til. Under forhandlingene i forkant av traktaten hadde afghanerne truet med å skape tettere forbindelser til Russland dersom Storbritannia ikke ga opp sin utenrikspolitikk i Afghanistan. Dermed hadde Afghanistan oppnådd full uavhengighet etter mer enn 60 år med britisk styre, mens en stor del av de områdene som hadde blitt innlemmet i Britisk India senere ble en del av. Det uavhengige Afghanistan utgjorde en buffersone mellom i det storpolitiske spillet mellom britiske og russiske interesser. Dette kunne også legges merke til på grensen og viser seg i dag fortsatt i. Afghanistan etter uavhengigheten Se også: og Fra 1933 til 1973 var Afghanistan et konstitusjonelt monarki med i spissen. Dette var også den foreløpig siste stabile perioden i landet. I 1946 ble Afghanistan medlem av. I 1973 måtte kongedømmet vike for en etter at kongens svoger, , gjennomførte et kupp. Daoud og hele hans familie ble myrdet i 1978 da kom til makten i 1978, men som imidlertid bare kunne holde seg ved makten med sovjetisk hjelp. Med den sovjetiske invasjonen i desember 1979 utviklet borgerkrigen seg til en ti år lang , den , mellom den okkupasjonsmakten og støttet av , Pakistan, og en rekke andre land. Krigen endte med tilbaketrekning av sovjetiske tropper i 1989. Den sovjet-støttede regjeringen under president kunne fortsatt holde til i Kabul, til tross for mujahedins erobring av byen i 1992. De forskjellige mujahedin-gruppene begynte å bekjempe hverandre umiddelbart i etterkant. Det brøt ut en annen borgerkrig, som varte frem til rundt 1995. I 1995 begynte den radikale, islamistiske bevegelsen , med røtter i Pakistan, å erobre landområder i Afghanistan. I løpet av 1995 hadde de overtatt byene Kandahar og Jalalabad og i september 1996 erobret de hovedstaden Kabul, samtidig som de erklærte landet som. Mot slutten av 2000 hadde Taliban fått kontroll over 95 % av landet. Den eneste gjenværende opposisjonen, , klarte bare å holde et lite stykke land nordøst i Afghanistan. Under Talibans syv år lange regime opplevde store deler av befolkningen restriksjoner på sin frihet og brudd på sine menneskerettigheter. Blant annet ble musikk, sport, bilder og fjernsyn forbudt, nesten alle skoler og universiteter stengt, menn tvunget til å bære skjegg og kvinner fikk kun forlate huset med en mannlig ledsager. I tillegg fikk jenter og kvinner ikke lov til å gå på skole og arbeid. Kommunistene ble systematisk utryddet og tyver ble straffet med amputering av en av deres hender eller føtter. I løpet av 2001 klarte Taliban å opphøre nesten all opiumproduksjon i Afghanistan. Bildet er fra 2001. Etter begynte og å bombe Afghanistan under. På bakken samarbeidet amerikanske og britiske spesialstyrker med team tilhørende CIAs og den tadsjiksk-dominerte Nordalliansen om å iverksette en militær offensiv for å styrte regimet. Disse angrepene førte til og deretter Kabul i november 2001, samtidig som Taliban trakk seg tilbake fra mesteparten av Nord-Afghanistan. I samme måned ble også etablert for å styre landet. Ettersom flere koalisjonsstyrker ble med i krigen og Nordalliansens styrker kjempet seg sørover, trakk Taliban og seg tilbake mot det fjellendte grenseområdet rundt Durand-linjen, mellom Afghanistan og Pakistan. Fra 2002 og fremover fokuserte Taliban på å overleve og gjenoppbygge sine styrker. I mellomtiden tok kontroll over ISAF i 2003. Fra 2003 og fremover økte Taliban antallet angrep ved hjelp av. Taliban, som var fast forankret i grensetraktene mellom Afghanistan og Pakistan, opplevde en oppblomstring og viste at det kunne innlede store, koordinerte og effektive angrep mot koalisjonsstyrker og afghanske styrker. I løpet av årene gjennomførte NATO-ledede styrker flere offensiver mot befestede Taliban, men disse viste seg ikke å være i stand til å fjerne Taliban-opprørerne fullt ut. I løpet av 2009 begynte en Taliban-ledet skyggeregjering å danne sin egen fullkomne versjon av meklingsinstans. Han foreslo også å begynne tilbaketrekking av tropper 18 måneder fra den dagen. Under i den 26. Karzai satte rammen for dialog med Taliban-ledere da han gikk inn for at gruppens ledelse skulle ta del i et «loya » - eller en samling av de eldre - for å sette i gang fredssamtaler. Det afghanske parlamentet i 2006 Historisk sett har den afghanske politikken bestått av maktkamper, blodige statskupp og ustabile maktoverføringer. Med unntak av en militærjunta har landet blitt styrt med så å si alle styreformer, blant annet som et , en , et og en. I perioden 1978-87 var landet en folkerepublikk etter tradisjonelt sovjetisk mønster, og fra 1992 var det en islamsk republikk. Denne republikken ble styrt av den fundamentalistiske Taliban-bevegelsen fra 1996 til 2001. Siden den sovjetiske invasjonen i 1979 har ingen myndighet hatt kontroll over hele landet. Etter regimeskiftet ble det i 2002 opprettet en grunnlovgivende forsamling, , og en grunnlovskommisjon, som i november 2003 la frem et forslag til ny grunnlov. Forslaget ble vedtatt av Loya jirga i januar 2004. Grunnloven som erstattet den gamle fra 1964 og som ble ratifisert av Loya jirga i 2004, omstrukturerte staten som en bestående av tre grener; , og. Den tidligere grunnloven hadde i praksis vært ute av kraft siden monarkiets fall 1973. Den nye grunnloven fastslår at den utøvende presidenten og de to visepresidentene skal velges direkte av folket for en periode på fem år. Etter to perioder kan ikke presidenten og visepresidentene stille til valg igjen. En presidentkandidat må være en muslim, afghansk statsborger og minst 40 år gammel. Presidentkandidaten nominerer to kandidater til stillingen som visepresident. Presidenten er både stats- og regjeringsoverhode, samt øverstkommanderende for landets væpnede styrker. Han har også makt til å bestemme over sin regjering, samt tildeling av stillinger i militæret, politiet og provinsielle regjeringer med samtykke fra parlamentet. Presidenten er ansvarlig for å utpeke de 25 ministrene som må godkjennes av nasjonalforsamlingen, Meli Shura. Forsamlingen består av to kamre: Senatet og folkekammeret. Wolesi Jirga velges i direkte valg for fem år og har etter valget i 2005 249 medlemmer; 68 av plassene er reservert for kvinner og ti plasser er reservert for minoriteten av nomadiske. Meshrano Jirga har 102 medlemmer, hvorav en tredjedel er representanter for provinsene med en funksjonstid på fire år , en tredjedel for distriktene for tre år og en tredjedel er utpekt av presidenten for fem år. Halvparten av de sistnevnte skal være kvinner. Sammen med medlemmene av nasjonalforsamlingen utgjør provins- og distriktsguvernørene Loya jirga, som kan sammenkalles av regjeringen ved behov for å diskutere grunnleggende spørsmål om nasjonal selvstendighet og suverenitet. Den fungerer også som riksrett. Den dømmende myndighet består av høyesterett , lagmannsretten og domstoler på lavere nivå. Høyesteretten består av ni dommere som presidenten utnevner for en periode på fem år og som godkjennes av parlamentet. Dommerne må være minst 40 år gamle før tjenestegjøring, ikke tilhøre noe politisk parti og må ha en grad i rettsvitenskap eller islamsk lovgivning. Stera Mahkama har også. Statsoverhode og regjering Hamid Karzai ble tatt i ed 7. Landet ledes for tiden av med som president og leder siden 20. Han ble håndplukket av -administrasjonen til å lede et interimsstyre etter Talibans fall. Det nåværende parlamentet ble valgt i 2005. Blant de valgte representantene var det tidligere mujahedin, Taliban-medlemmer, kommunister, reformister og islamske fundamentalister. Dette plasserte Afghanistan, lenge kjent under Taliban for dets undertrykkelse av kvinner, på 30. Karzais nåværende regjering består av medlemmer av og en blanding av andre regionale og etniske grupper fra overgangsregjeringen som ble dannet av Loya jirga. Den tidligere reiste tilbake til landet etter eksil i Roma, men ble ikke gjeninnsatt som konge og var til stede kun ved seremonier. Ingen av disse partiene har imidlertid stor innflytelse siden de er små og må gå sammen for å danne koalisjoner. Administrativ inndeling Utdypende artikler: og Afghanistan er administrativt inndelt i 34 velayat , som hver har en hovedstad. Hver provins er delt inn i mange provinsielle , og hvert distrikt dekker vanligvis en by eller flere. Landet har i dag 398 distrikter, men dette tallet er ventet å øke med fremtidig omorganisering av den administrative inndelingen. I hver provins er det en waali som blir utnevnt av det afghanske innenriksdepartementet, mens for distriktene i provinsen utnevnes av provinsguvernøren. Guvernøren er representant for den sentrale regjeringen i Kabul, og er ansvarlig for alle administrative og formelle saker. Regjeringen i Kabul har imidlertid ikke kontroll over hele landet. Den provinsielle utnevnes også av innenriksdepartementet, og arbeider sammen med guvernøren i alle politirelaterte saker for alle byene eller distriktene i den bestemte provinsen. Det er et unntak i hovedstaden Kabul der velges av den , og er helt uavhengig av prefekturet. Afghanistan og USA arbeider tett sammen med å bekjempe -opprørerne i landet. Det afghanske forsvarsbudsjettet for 2008 hadde en total ramme på ca. Det afghanske forsvaret består av de to våpengrenene og. I tillegg eksisterer og , samt autoriserte militser rundt om i landet. Siden Afghanistan er en innlandsstat har den ingen marine. Det er allmenn verneplikt for menn og kvinner i en fireårsperiode fra fylte 22 år. Nasjonalhæren har for tiden per januar 2010 ca. De afghanske styrkene trenes i hovedsak av ISAF og. Luftkorpset har en mannskapsstyrke på ca. På grunn av det foreldede utstyret er luftvåpenet i stor grad ubrukelig. Grensevakten har en styrke på ca. Det nasjonale forsvaret plages av ineffektivitet og endemisk korrupsjon. Frem til september 2009 sluttet en av fire soldater i aktiv tjeneste i den afghanske hæren i løpet av tolv måneders perioden, ifølge data fra det amerikanske forsvarsdepartementet og generalinspektøren for rekonstruksjon i Afghanistan. Helt siden Taliban-regimet ble fjernet har Afghanistans nye regjering opprettholdt tette bånd til USA og andre medlemmer av. Mer enn 22 NATO-land har sendt tusenvis av soldater til Afghanistan som en del av ISAF. Utenom nære militære forbindelser har Afghanistan også sterke økonomiske forbindelser med NATO-medlemmer og andre allierte. Forholdet mellom Afghanistan og nabolandet svinger ofte. Pakistan hadde stor innflytelse i Afghanistan på grunn av nære forbindelser med de fleste Taliban-lederne. Denne innflytelsen har imidlertid gradvis gått nedover siden Talibans fall. Likevel er det tette sikkerhetsmessige og økonomiske bånd mellom nabolandene i dag. Afghanistan har også sterke historiske og kulturelle forbindelser med nabolandet , ettersom begge landene var en del av. I tillegg har landet gode relasjoner til en rekke tidligere sovjetstater, særlig , , og. Afghanistan ble medlem av i 1946 og er med i de fleste av FNs særorganisasjoner, som for eksempel. Landet har i og er med i. Afghanistan er i tillegg med i en rekke andre internasjonale organisasjoner, slik som , IDB , og. Flagg, symboler og ordener Det har blitt skiftet mer enn 20 ganger siden 1900. De fleste flaggene hadde tre horisontale eller vertikale striper i grønt, hvitt eller rødt og svart, noen med islamske inskripsjoner, andre med statens våpen i midten. Dagens flagg ble godkjent av interimregjeringen og innført 26. Det er stort sett identisk med flagget som ble benyttet under kongedømmet fra 1930 til 1973. Flagget er en vertikal i svart, rødt og grønt regnet fra stangen , med det hvite riksvåpenet i midten. I likhet med nasjonalflagget har også riksvåpenet til Afghanistan blitt endret flere ganger. Det består av en stilisert moské med en bønnenisje og alter, flankert på begge sider av flagg på flaggstenger. Over moskeen står det «Allahu Akbar», arabisk for «Gud er stor». Moskeen er omkranset av et ombundet hveteaks, der det nederst er skrevet «Afghanistan». Øverst, der aksene møtes, er det en inskripsjon av på arabisk. Under moskeen står årstallet 1298, som i den tilsvarer 1919, da landet oppnådde uavhengighet fra Storbritannia. Disse forbindelsene er skapt gjennom blant annet og. AiN er et eksempel på en norsk hjelpeorganisasjon som driver diverse nødhjelpsprosjekter i landet. Norge har hatt tilstedeværelse i Afghanistan i form av uavhengige hjelpeorganisasjoner i mer enn 30 år. I de senere år har den norske tilstedeværelsen i Afghanistan vært ekstra sterk, med omfattende sivilt og militært nærvær. Rundt 500 menn og kvinner deltar for tiden i den internasjonale stabiliseringsstyrken ISAF. Norske -soldater Regnskapsførte merkostnader direkte knyttet til Norges deltagelse i militære operasjoner i utlandet var 1 315 millioner kroner i 2008. I Afghanistan var det norske bidraget en stabiliseringsstyrke i Meymaneh i Faryab-provinsen, en utrykningsstyrke basert i Mazar-e-Sharif og en spesialstyrke i Kabul-området. Det norske forsvaret bidro dessuten med støtte til utvikling av ved Balkh sykehus og av den lokale politistyrken i Mazar-e Sharif. Den norske bistanden har tre hovedsatsinger: Landsbyutvikling, skole og et godt styresett. Afghanistans betydning i fører til hyppige og høytstående besøk til landet, både fra militær og sivil side. Afghanistan er representert i Norge med ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Afghanistan gjennom ambassade i Kabul. Den sistnevnte ambassaden ble opprettet i 2001, og er én av Norges største ambassader. Den afghanske økonomien er i stor grad avhengig av jordbruk og fedrift. Afghanistan er medlem av SAARC , og OIC. Landet er veldig avhengig av dyrking og husdyrhold. I 2010 lever 40 % av befolkningen under. To tredjedeler av befolkningen lever på mindre enn to amerikanske dollar om dagen. Økonomien har lidd kraftig av den sovjetiske invasjonen i 1979 og etterfølgende kriger, mens ekstrem tørke vanskeliggjorde landets økonomiske situasjon ytterligere i perioden 1998-2001. I 1970-årene var Afghanistan i hovedsak selvforsynt med mat, og noe gikk til eksport. Da Sovjetunionens okkupasjon tok slutt i 1989, var matproduksjonen redusert til mindre enn halvparten, og husdyrholdet til ca. Etter kommunistregimets fall i 1992 har økonomien vært kaotisk. I 1990-årene hadde Afghanistan flere regionale økonomier som fungerte uavhengig av hverandre; i enkelte tilfeller med egne valutaer. Landets grensetrakter og ytterområder ble knyttet økonomisk stadig sterkere til nabolandene. Ifølge «har den økonomiske veksten vært sterk og gitt bedre levekår siden 2001». Landets næringsliv begynte å forbedre seg i 2002 på grunn av tilførsel av flere milliarder amerikanske dollar gjennom internasjonal bistand og investeringer, samt fra afghanere i utlandet. Det skyldes også dramatiske forbedringer i jordbruksproduksjonen og slutten på en fire år lang tørkeperiode i det meste av landet. En av de viktigste drivkreftene for den nåværende økonomiske gjenoppbyggingen er tilbakevendingen av over fem millioner afghanske flyktninger fra nabolandene, som brakte med seg frisk energi, entreprenørskap og nyttige ferdigheter, i tillegg til trengende midler for å starte opp bedrifter. Det som også hjelper er internasjonal bistand på to-tre milliarder amerikanske dollar hvert år, den delvise gjenoppbyggingen av jordbrukssektoren og gjenåpningen av markedsinstitutter. Private utbygginger er også satt i gang. I 2006 åpnet en Dubai-basert afghansk familie et -anlegg i Afghanistan til en verdi av 25 millioner amerikanske dollar. Før krigen var nesten halve jordbrukarealet dyrket ved hjelp av kunstige vanningssystemer. I 2004 fungerte de kunstige vanningssystemene på bare rundt halvparten av tidligere irrigerte områder. Store jordbruksarealer var dessuten fortsatt minelagt. Et omfattende program for minerydding har pågått siden 1990-årene, men er delvis sabotert ved at nye miner er lagt ut. Mellom 1998 og 2001 ble Afghanistan rammet av den alvorligste tørken på flere tiår. Omkring en million mennesker mistet sitt næringsgrunnlag, etter at avlingene visnet og buskapen døde. Hundrevis av provisoriske nødleirer ble satt opp rundt de større byene, og mer enn en tredjedel av maten måtte importeres. Mens landets i stor grad finansieres av donorpenger, går bare en liten del — omtrent 15 % — direkte til statsbudsjettet. Resten går til ikke-budsjettmessig forbruk og donorbaserte prosjekter gjennom FN-systemet og. Statsbudsjettet utgjorde kun 350 millioner amerikanske dollar i 2003 og anslagsvis 550 millioner i 2004. Landets valutareserver utgjør ca. Inntekter kommer hovedsakelig fra toll, mens skatteinntekter er ubetydelige. Kaoset i økonomien var lenge preget av ; periodevis opptil 200 % per år. Inflasjonen ble forverret ved at enkelte krigsherrer lot trykke egne sedler av fellesvalutaen afghani, slik at en kolossal mengde sedler kom i omløp. En ny valutakode: AFN, deles igjen inn i 100 puls , verd tusen ganger mer enn den gamle, ble derfor innført 2002. Den er i dag Afghanistans gjeldende valuta. Innføringen av de nye sedlene kombinert med den relative stabiliteten i forhold til tidligere perioder har bidratt til å stabilisere prisene, samt redusere dem mellom desember 2002 og februar 2003. Siden den gang har indeksen vist stabilitet, med en moderat økning mot slutten av 2003. Den yrkesaktive befolkningen i 2002 var om lag elleve millioner av et estimert folketall på 29 millioner. Per 2005 er den offisielle på 40 %. Antallet ufaglærte unge mennesker er anslått til tre millioner, noe som sannsynligvis vil øke med rundt 300 000 per år. BNP ble i 2006 anslått til 8,4 milliarder amerikanske dollar. Jordbrukssektoren står for ca. Den virkelige verdien av BNP, uten inntekter fra narkotika, økte med 29 % i 2002, 16 % i 2003, 8 % i 2004 og 14 % i 2005. Så mye som en tredjedel av Afghanistans BNP kommer fra dyrkede og illegale narkotikastoffer som og dens to derivater, og , samt. Ifølge FN satte opiumsproduksjonen i Afghanistan ny rekord i 2007 med en økning i produksjon på mer enn en tredjedel fra det foregående året. Om lag 3,3 millioner afghanere er nå involvert i opiumsproduksjon. Produksjonen av opiumsvalmuen er 20 ganger høyere siden krigen i 2001 og utgjør over 90 % av verdensproduksjonen. FN anslår at verdien av eksporten av opium utgjorde fire milliarder amerikanske dollar i 2007, dvs ca. Det meste ender i Vesten som heroin. For mange afghanske bønder har opiumdyrking periodevis vært viktigste inntektskilde. Den antas å gi fra tre til seks ganger høyere inntekt per arealenhet enn annen grøde. Illegal eksport av afghansk opium skal i 2002 ha innbrakt ca. Et mektig og stekt nettverk av smuglere, handlere, produsenter og foredlere strekker seg over etniske og nasjonale grenser. Krigen har medført store miljøskader, ikke minst når det gjelder skogen. I 2004 dekket skogen mindre enn halvparten av arealet i 1990. Bare 1 % av landet var da dekket av produktiv skog. Kartet viser den samlede opiumsproduksjonen i Afghanistan mellom 2005 og 2007. Det dyrkes mest i Helmand-provinsen. Økonomiske nøkkeltall eksklusive opium 2006 % av BNP 2009 % av BNP 2012 % av BNP 2015 % av BNP Kilder BNP mrd AFN 352 615 1. Det er forekomster av naturgass ved Shibarghan i nord, 70 km fra grensen til Turkmenistan. Kull brytes flere steder, blant annet ved Mazar-e Sharif, og det er store jernmalmleier nordvest for Kabul. Det er forekomster av kobber, , , med mer. I Badakshan finnes de rikeste forekomster av lapis lazuli , som har vært utvunnet i mer enn 4 000 år. Ifølge og det afghanske departementet for gruvedrift og industri kan Afghanistan være i besittelse av opp i mot 1 000 km³ , 3,6 milliarder fat 570 millioner m³ og opp i mot 1 325 millioner fat 2,107 x 10 8 m³. Dette kan markere et vendepunkt i gjenoppbyggingen av Afghanistan. Energieksport kan generere de inntektene den afghanske staten trenger for å modernisere landets infrastruktur og gi befolkningen flere økonomiske muligheter. Andre rapporter viser at landet har store mengder , , , og andre mineraler. Den afghanske regjeringen er i ferd med å hente ut eksportere landets kobberreserver, noe som vil gi tilsvarende 1,2 milliarder amerikanske dollar hvert år i de neste 30 årene. Kobberdriften vil også sørge for 3 000 faste arbeidsplasser. Drøye 10 % av det samlede arealet er dyrkbar mark. Selv om det er lite dyrkbar mark i Afghanistan arbeider størsteparten av befolkningen 67 % i 2001 innen jordbrukssektoren. Jordbruket domineres av familiedrevne småbruk som er lite mekaniserte. I tillegg dyrkes , , , , , , og. Pistasjnøtter dyrkes for eksport. Nomadene driver oppdrett av sauer blant annet karakul-lam og geiter, og holder også hester og kameler. Det foregår også betydelig i landet. Industrien er lite utviklet, og baserer seg først og fremst på foredling av jordbruksprodukter. Det produseres blant annet bomullsprodukter, , og. I forbindelse med landets mange basarer er det en stor håndverksindustri ofte hjemmeindustri som fremstiller mange konsumvarer. Det tradisjonelle håndverket omfatter teppeveving, metallarbeid, glassblåsing, lærarbeid og gullsmedkunst. Afghanistan har en beskjeden utenrikshandel. De største avtakere av landets eksport er Pakistan, India, USA og land i Europa. Frukt og nøtter, tepper, huder og skinn og halvedelstener er de viktigste eksportproduktene. Afghanistan har også store inntekter fra den uoffisielle opiumeksporten. Det importeres blant annet matvarer, petroleumsprodukter og forskjellige forbruksvarer. Størstedelen av importen kommer fra Pakistan, Japan og Vest-Europa. Kina har «fått rettigheter til å utforske landets olje- og gassreserver» skrev Aftenposten i 2012. Energiproduksjon og -bruk Kajaki-demningen, som ble bygget i 1953, er et av få vannkraftverk i Afghanistan. Etter flere tiår med borgerkrig er den elektriske infrastrukturen ødelagt i mange områder. I 2004 hadde bare ca. Et landsdekkende distribusjonsnett finnes ikke, men det er foreslått bygging av småkraftverk for lokal forsyning. Enkelte kraftverk er allerede realisert. Ved utgangen av 2006 hadde Afghanistan inngått avtaler med nabolandene for import av elektrisitet. Landet har stort potensial for å utnytte vannkraft. Det er planer om å utvide det eksisterende. I mellomtiden har det skjedd store fremskritt på dette området: I 2009 ble et landsdekkende distribusjonsnett satt i drift, noe som gir store deler av befolkningen tilgang til elektrisitet. Bankvesen Den afghanske sentralbanken kalles , og ble etablert i 1939 for å regulere alle bank- og pengeoperasjoner i landet samt for å opprettholde en stabil valuta. Sentralregjeringen satser på økt effektivitet og bedre innsamling av skatt og tollavgifter. Ombygging av den finansielle sektoren synes å ha vært vellykket så langt. Penger kan nå overføres inn og ut av landet via offentlige bankkanaler. Siden 2003 har over 16 nye private banker åpnet i landet, blant annet , , , , , og andre. Samferdsel Hovedveier i Afghanistan Topografien, de store avstandene og et lite utbygd samferdselsnett har gjort transport både vanskelig og dyrt i Afghanistan. Samferdselen var tidligere betegnet som. Dette har avtatt, men nomadene står fortsatt for en del av varetransporten. Lastebiler, busser, kameler og esler er de viktigste transportmidlene. Afghanistans internasjonale bilkjennetegn er AFG. Veinettet er under utbygging og skal utvides. Før den russiskbygde veien og gjennom 3 363 moh ble åpnet i 1964, var store deler av nordområdene avstengt fra Kabul og resten av landet om vinteren. I løpet av 1960- og 1970-årene ble veinettet sterkt forbedret, men senere igjen rasert. Den såkalte «ringveien» er hovedfartsåren i landet, og rundt 60 % av befolkningen bor innenfor denne. Frem til 2007 hadde 715 km av den allerede blitt oppgradert. Ferdigstillingen av den siste strekningen på 400 km nordvest i landet er forsinket på grunn av den lokale sikkerhetssituasjonen. I tillegg ble 800 km med andre veier oppgradert eller bygget. Grenseelven og dens tilløpselv er en naturlig hindring for landtransport til nabolandene Usbekistan og Turkmenistan, siden det bare finnen noen få broer over begge elvene. Videre er det stor minefare i enkelte områder, og mange veier er ofte underminert på spesielle tider av året. De fleste som reiser fra en by til en annen tar bussen. I senere tid har biler blitt mer tilgjengelig med blant annet -, - og -forhandlere i Kabul. Et stort antall brukte biler importeres også fra De forente arabiske emirater. Ariana Afghan Airlines, det nasjonale flyselskapet I Afghanistan er det over 60 flystriper og flyplasser, men de fleste av disse har dekke av grus. Bare i noen få byer finnes det større flyplasser med fast dekke, men disse brukes hovedsakelig av. Over et dusin flyselskaper flyr til destinasjoner i Afghanistan. Det nasjonale flyselskapet i landet er , som flyr innenriks mellom Kabul, Kandahar, Herat og Mazar-e Sharif. Selskapet har også internasjonale ruter til blant annet , og. Andre flyselskaper som flyr noen innenriks- og utenriksavganger er , og. Tidligere var det en mindre forbindelse mellom den afghanske byen ved Amu-Darja nord for Mazar-e Sharif over til den usbekiske byen. Fra Turkmenistan, Usbekistan og Pakistan fører anleggsbaner til Afghanistan, og banen over Khyberpasset til den pakistansk-afghanske grensebyen Landi Khana er stengt. Det er for tiden to pågående jernbaneprosjekter, et mellom Herat og den iranske byen og et annet mellom Kandahar og i Pakistan. Bare Amu-Darja, grenseelven i nord, er seilbar for litt større fartøyer. Elvehavner langs Amu-Darja har veiforbindelser til Kabul. Afghanistan har i flere tiår blitt betraktet som et potensielt transittland for fossilt brensel, først og fremst på grunn av sin beliggenhet mellom de turkmenske olje- og gassfeltene i og. Utbygging av en mellom Turkmenistan, Afghanistan og Pakistan har blitt foreslått lenge, og denne vil mest sannsynlig sørge for transport av turkmensk gass til India og Pakistan. Prosjektet var uklart, men ble på grunn av den usikre sikkerhetssituasjonen og finansieringen utsatt på ubestemt tid, og skal kanskje ikke gjennomføres allikevel. Byggingen av rørledningen vil skape tusenvis av arbeidsplasser og hvert år bringe staten gode fortjenester på 100-300 millioner amerikanske dollar i form av transittavgifter. Turisme Utdypende artikkel: I Kabul er enkelte hoteller og gjestgiverier åpne for utlendinger. Reiser utenfor hovedstaden er farlige. Mange kulturskatter, slik som de berømte Buddha-statuene i Bamiyan, har blitt ødelagt eller plyndret. Dette har svekket turismen betraktelig. Afghanistan publiserer ikke offisielle tall for turismenæringen. I 1960- og 1970-årene førte den såkalte fra Europa til Sør-Asia gjennom Afghanistan. Reiser anses som farlige og frarådes på det sterkeste, siden redningsarbeid i tilfelle ulykke bare er mulig under ekstreme forhold og ikke kan garanteres. Afghanistan er et av verdens fattigste land. Gjennom historien har landet vært preget av indre og ytre konflikter. Landbefolkningen har tradisjon for lokalt selvstyre basert på familiedynastier, stammeledere og opposisjon til sentralmyndighetene. Størstedelen av befolkningen er sunnimuslimer, som praktiserer religionen i streng tradisjonell form med stor grad av atskillelse mellom menn og kvinner. Islam i Afghanistan har gjennom århundrer blitt tolket meget konservativt av afghanerne fordi den pashtunske stammeloven har en spilt en sentral rolle. Spesielt i byer og større tettsteder kan kvinner stort sett bare forlate huset med burka. Imidlertid er dette bare vanlig i urbane strøk. På landsbygda var burka ikke en vanlig praksis fordi det var til hinder i for eksempel feltarbeid. Bare i den korte perioden med kommunistisk regime i 1978 og gjennom støtte av sovjetiske tropper i 1979 fikk kvinner formell uavhengighet, frihet og utdanning. Senere tvang Taliban alle kvinner til å bære burka, men denne forpliktelsen opphørte offisielt i 2001. Likevel er burka kvinnenes alminnelige klesplagg og det er fortsatt uvanlig å se dem uten ansiktsdekkende slør. Kalender og helligdager er den offisielle kalenderen i Afghanistan siden 1922. Alle nasjonale helligdager og administrative begivenheter følger denne kalenderen. I Det islamske emiratet Afghanistan under Taliban ble den islamske månekalenderen brukt til fordel for den iranske solkalenderen. Siden Loya jirga i 2004 er bruken av iransk solkalender grunnlovsfestet. Afghanistans offisielle helligdager er 21. Selv om denne dagen feires som en helligdag av folket, regnes den ikke som en offentlig høytidsdag. Utdanning Sovjetinvasjonen, den 20 år lange borgerkrigen, Taliban-regimet og flyktningproblemet har hatt store negative konsekvenser for utviklingen av utdanningssystemet i Afghanistan. De fleste afghanske barn og unge har i dag ingen tilgang til utdanning. Kvinner er spesielt utsatt. Under Taliban-regimet ble all undervisning av jenter og kvinner forbudt. Andelen analfabeter blant den voksne befolkningen er blant de høyeste i verden. Den nasjonale er beregnet til å være kun 34 %. Ifølge FN har 700 skoler blitt stengt i landet på grunn av dårlig sikkerhet. Lesekyndighet i befolkningen over 15 år, 1980—2015, ifølge Unesco Analfabetismen er en av de største hindringene for å gjenoppbygge landet. Etter den internasjonale intervensjonen i høsten 2001 stod oppbygging av utdanningssystemet sentralt i gjenoppbyggingen av Afghanistan og fredsprosessen i landet. Som ledd i alfabetiseringsprosessen satte i gang The Literacy and Non-Formal Education Development in Afghanistan Project i januar 2003. Med utenlandsk hjelp har mange nye skoler blitt bygget, og disse drives av velutdannede lærere. Med dette har en stor andel barn og unge, særlig jenter, fått tilgang til utdanning. Per 2009 ble var mer enn fem millioner mannlige og kvinnelige studenter immatrikulert i skoler over hele landet. Det er imidlertid fortsatt betydelige hindringer til utdanning i Afghanistan, alt fra manglende finansiering, utrygge skolebygninger og kulturelle normer. Videre er det stor mangel på kvalifiserte lærere, spesielt i landlige strøk. Mangel på kvinnelige lærere er et annet problem som angår noen afghanske foreldre, særlig i mer konservative områder. Enkelte foreldre tillater ikke at deres døtre blir undervist av menn. Et annet aspekt ved utdanning som er i rask endring i Afghanistan er. Etter Talibans fall, ble gjenåpnet for både mannlige og kvinnelige studenter. I 2006 åpnet også dørene med hensikt å tilby et engelskspråklig, pedagogisk læringsmiljø i verdensklasse. Universitetet tar i mot studenter fra Afghanistan og nabolandene. En ny militærskole har også blitt satt opp for å trene og utdanne afghanske soldater. Massemedia Se også: I enkelte deler av Afghanistans historie, som for eksempel under Taliban-regimet, var alle typer medier under streng kontroll av staten, mens i andre deler av historien stod mediene relativt fritt. Under Taliban ble fjernsyn forbudt fra 1996, og trykte medier fikk forbud mot å publisere kommentarer, bilder eller leserinnlegg. Den statlige ble omdøpt til Radio Shari'as stemme. Dette var den eneste tillatte radiostasjonen og den sendte kun religiøse programmer og propaganda, ingen musikk. Etter Talibans fall skjedde det en frigjøring av mediene. Radio Afghanistan ble gjenopprettet, og musikk, som hadde vært forbudt i fem år, ble igjen sendt. Private medier kom også på banen. Litt senere ble Kabul TV gjenopprettet og en kvinne ble ansatt som nyhetsoppleser. Både radio og fjernsyn står direkte under kommunikasjonsdepartementet. Radioen sender i hovedsak på dari og pashto, men enkelte sendinger skjer på andre minoritetsspråk. Landets fjernsynssendinger ble startet i 1961, og fargesendinger ble innført i 1978. I 2008 rangerte organisasjonen det afghanske mediemiljøet på 156. Utenlandske radiostasjoner, slik som , sender også sendinger. Afghanistan hadde tidligere 14 dagsaviser med et samlet opplag på 180 000 samt en rekke periodiske publikasjoner. Under borgerkrigen sluttet de fleste å komme ut på regulær basis, eller gikk inn. Etter Talibans fall i høsten 2001 har mange aviser, ukeblader og tidsskrifter kommet i gang igjen, eller er blitt nystartet. Viktigst er de tre Kabul-avisene Hewad «hjemland», statlig , den statlige engelskspråklige avisen og avisen Shari'at. På midten av 1980-tallet var en av de mest innflytelsesrike avisene i Afghanistan. Helsevesen Mødre og spedbarn får helsehjelp i Kabul Befolkningen i Afghanistan har i gjennomsnitt kort levealder, faktisk blant de korteste i verden. Med tanke på er Afghanistan det nest minst utviklede landet i verden. Mye av dette skyldes landets dramatiske historie, dårlig utbygde helsevesen, tøffe arbeidsforhold og klima. Siden 2002, da FN begynte å fokusere på situasjonen i Afghanistan etter Operasjon Enduring Freedom, har en rekke forbedringer blitt gjort i landets helsevesen. Til tross for omfattende internasjonal bistand, forventet ikke i 2004 at Afghanistans helseindikatorer skulle forbedre seg vesentlig i løpet av de ti årene. Hver halvtime dør i gjennomsnitt en afghansk kvinne som følge av komplikasjoner, en annen av og 14 barn, hovedsakelig av unngåelige sykdommer. Åtte år etter Talibans fall forblir det humanitære og utviklingsmessige behovet i Afghanistan akutt. Ifølge en UNICEF-rapport fra november 2009 er Afghanistan nå det farligste stedet i verden for et barn å bli født. Afghanistan har den høyeste barnedødeligheten i verden — 257 dødsfall per 1 000 levendefødte — og 70 % av befolkningen mangler tilgang til rent vann. I landlige områder dør én av fem barn før fylte fem år. På grunn av dårlige sanitære forhold og utilstrekkelig tilgang til rent drikkevann er - og parasittsykdommer som og svært vanlige. Tørken i 1999-2002 forsterket disse forholdene. Den afghanske regjeringen har ambisiøse planer om å redusere barnedødeligheten fra 1 600 til 400 for hver 100 000 levendefødte innen 2020. Anslagsvis har 80 000 afghanere mistet , i hovedsak på grunn av landminer. Etter flere år med krig i Afghanistan er det anslagsvis en million handikappede. Dette er en av de høyeste prosentandelene i verden. Største byer Jenter i Kabul, iført sine tradisjonelle klær, synger under en feiring av i 2002. Afghanerne viser stolthet i deres religion, land, avstamning, og fremfor alt, sin uavhengighet. Som andre høylendere kan afghanere karakteriseres med deres blandet angst og nedlatenhet, stort hensyn til personlig ære, sin lojalitet overfor og beredvillighet til å bruke våpen for å avgjøre uenigheter. Siden klankriger og interne vendettaer har vært et av deres viktigste yrker i uminnelige tider, har denne individualistiske egenskapen gjort det vanskelig for utenlandske angripere å holde regionen. Afghanistan har en kompleks historie som har overlevd enten i sine nåværende kulturer eller i form av ulike språk og monumenter. Imidlertid har mange av landets historiske monumenter blitt skadet i de senere krigene. De to av i Bamiyan-provinsen ble ødelagt av Taliban, som betraktet dem som avgudsdyrkende. Andre kjente steder er byene Kandahar, Herat, Ghazni og Balkh. I ligger , som i likhet med Buddha-statuene er oppført på. En kappe som visstnok ble båret av Mohammed skal være oppbevart inne i den berømte eng. Mosque of the Cloak of the Prophet Mohammed i byen Kandahar. Musikk, dans og drama Musikktradisjonene i Afghanistan varierer regionalt og etnisk, og gjenspeiler bånd til sentralasiatisk, orientalsk og indisk kultur. Hver etniske gruppe fremviser egne musikalske stiltrekk, spesielt i. Ellers finnes ulike fløytetyper, obo-lignende , , , trommer og andre. Tradisjonelt er de fleste musikere menn, samtidig som musikerrollen har lav sosial status. Siden 1950-tallet har bruken av musikk i afghansk radio ført til et bedre syn på musikerrollen og samtidig formidlet en sterkere innflytelse fra andre land, blant annet fra indisk populærmusikk. Fremføring av legendene fra blant annet Irans nasjonalepos Shahname er en del av den afghanske tradisjonen. Musikkulturen i Afghanistan er stadig preget av de negative holdningene til musikk som ofte følger med islamsk ortodoksi. Disse holdningene kom til uttrykk i sin mest ekstreme form etter Talibans maktovertakelse i 1996, i form av forbud mot musikkutøvelse. Før Taliban tok makten var byen Kabul hjem for mange musikere som mestret både tradisjonell og moderne afghansk musikk, særlig under -feiringen. Kabul i midten av det 20. Gateopptredener med fortellerteater har vært en del av den afghanske teatertradisjonen. De opptredende bærer lange kostymer som ligner på de som kjennes fra. Fortellerne resiterer på en syngende måte dikt om religiøse helter og deres gjerninger. Sanger som bringer nytt om kjente personer er også vanlig, men fremføringen av ballader som handler om krig står sentralt. Fremføring av legendene fra «Dyrenes bok» og «Kongenes bok» er en del av tradisjonen. Teater i moderne vestlig forstand ble introdusert i Kabul på slutten av 1920-årene under regjeringen til , som gjorde forsøk på å vestliggjøre Afghanistan. Et nasjonalteater ble bygd tidlig i 1940-årene, og her ble det spilt skuespill både fra vestlige land og fra Sovjetunionen. Nasjonalteateret i Kabul ble sterkt ødelagt under de mange krigshandlingene, men er blitt gjenåpnet etter Taliban-regimets fall. Flere vestlige teatre har bidratt til gjenetablering av teateret, deriblant også i Bergen. Litteratur og skriftkultur Se også: Av de offisielle språkene i Afghanistan har en relativt beskjeden litterær tradisjon tilbake til 1500-tallet, mens har meget rike litterære tradisjoner felles med og. De østlige dialektene av det persiske språket er kjent som dari. Selve navnet stammer fra Pārsī-e Darbārī som betyr «det kongelige hoffs persisk». Det gamle uttrykket Darī — et av de opprinnelige navnene til persisk — ble tatt i bruk igjen i den afghanske grunnloven av 1964, og var ment å markere at «afghanerne betraktet deres land som språkets vugge. Derfor unngås i stor grad navnet Fārsī, språket i ». Til tross for at lesekyndigheten er lav spiller klassisk en meget viktig rolle i den afghanske kulturen. Poesi har alltid vært en av de store pedagogiske pilarene i Iran og Afghanistan, til det nivået at den har integrert seg i kulturen. Persisk kultur har alltid hatt stor innflytelse på afghansk kultur. I nesten hvert eneste hus finner man en eller flere diktsamlinger av en eller annen type, selv om de ikke leses ofte. Mange av de kjente persiske poetene fra det 10. Dessuten er , Sufi Ashqari, Sarwar Joya, Qahar Asey og noen av de moderne persiskspråklige dikterne og forfatterne som er relativt godt kjent i den persisktalende verden. I tillegg til diktere og forfattere vokste mange persiske forskere og filosofer opp og arbeidet i regionen som i dag utgjør Afghanistan. Mest kjent var Abu Ali Hussein ibn Sina. Ibn Sina, som senere i livet reiste til for å åpne en medisinsk skole der, betegnes som «faren til moderne medisin» av noen forskere. George Sarton kalte Ibn Sina «den mest berømte vitenskapsmann innen islam og en av de mest kjente blant alle raser, steder og tider». Hans mest kjente verker er The Book of Healing «Boka om healing» og , også kjent som Qanun. Ibn Sinas historie fant også veien til samtidig engelsk litteratur gjennom Noah Gordons The Physician, nå utgitt på mange språk. Andre kjente forskere og filosofer var , , og. Kunst og arkitektur står på Fra første årtusen e. Det finnes fremdeles rester av buddhistisk kunst og arkitektur, selv om mye ble ødelagt av Taliban-opprørerne, som betraktet det som avgudsdyrkende. Det billedfiendtlige regimet gikk hardt til verks mot landets billedkunst, både den som var i museer og andre steder. Det mest kjente tilfellet var de store Buddha-statuene i Bamiyan-dalen, de største Buddha-statuene i verden. Her lå det en gammel klippehelligdom med de to store statuene fra 100-tallet e. I mars 2001 sjokkerte Taliban-regimet den kulturinteresserte verden ved å sprenge og skyte dem i stykker. En annen kultur det finnes spor etter, er den persisk-sassanidiske fra omkring år 870. Dette sees blant annet i arkitektoniske løsninger på kuppelbygninger. Fra 900-tallet styrket islam sin stilling, og ble etter hvert den dominerende religionen og den kulturelle kraften i landet. Det viktigste byggverket fra denne tiden er en moské i Mazar-e Sharif, viet til kalifen Ali. Dessuten finnes flere praktfulle. Herat i den vestlige delen av landet var en viktig by fra 1000-tallet, og på 1400-tallet begynte dens blomstringstid. Byen hadde mange monumentalbygg, og var dessuten et viktig senter for produksjon av finere stoffer. Iransk stil dominerte i billedkunst og arkitektur. Moskeen i Herat er et eksempel på timuridisk arkitektur fra tidlig på 1400-tallet. Herat var også kjent for sine miniatyrmalerier. Det meste var illustrasjoner til litteratur, særlig poesi. Perspektivet ble innført etter mongolsk forbilde. Arbeidene fra Herat er mer detaljerte og levende enn tilsvarende arbeider fra i Iran, som var det andre viktige senteret for illuminasjonskunst. På 1900-tallet ble malerkunsten i Afghanistan ofte brukt til å uttrykke ulike nasjonalistiske synspunkter. Den var da inspirert av både vestlige retninger og eldre islamsk kunst, for eksempel Herat-stil. Mat og drikke Utdypende artikkel: Afghanistan har variert topografi, noe som gjør det mulig å dyrke mange forskjellige avlinger. Afghansk mat er i stor grad basert på nasjonens viktigste avlinger, det vil si korn som hvete, mais, ris og bygg. Landets kulinariske spesialiteter reflekterer dets etniske og geografiske mangfold, og har likheter med nabolandet Pakistan, Iran, Tadsjikistan, Usbekistan og Turkmenistan. Det afghanske kjøkken har mye til felles med kjøkkenet i Sentral-Asia og Midtøsten. Blant de kulinariske spesialitetene i det afghanske kjøkken har man for eksempel qabili med delikat grønnsakssaus, Badenjan-Burani kokt aubergine med rømmesaus og ashak. Idrett Afghanerne er dyktige ryttere. Den ligner og blir spilt av ryttere i to lag, der hver rytter prøver å få tak i og holde kadaveret av en kalv, og deretter få den bort fra de andre spillerne eller kaste den over en mållinje. Det afghanske fotballandslaget ble grunnlagt i 1933 og var inaktivt i perioden 1984-2002 på grunn av indre og ytre uroligheter. I dag er laget igjen aktivt og deltar i internasjonale arrangementer. Afghanistan har per desember 2009 ikke et eget kvinnelandslag. Office of the President of Afghanistan. Library of Congress Country Studies on Afghanistan. Far East Kingdoms: Persia and the East. Leiden, Nederland: Koninklijke Brill NV. The Decline of the Pashtuns in Afghanistan. Arkivert fra PDF 2010-07-04. Baburnama: Memoirs of Babur engelsk. Account of the Kingdom of Cabul and its Dependencies in Persia and India engelsk. A Complete System Of Geography engelsk. The Anglo-Russian Agreement as to Tibet, Afghanistan, and Persia engelsk. Bulletin of the American Geographical Society. The New American Cyclopaedia - Volume 1 engelsk. Afghanistan: The War of Independence, 1919 engelsk. United Nations Assistance Mission in Afghanistan. En ny folketelling er planlagt i 2010. New York University Press, New York 1998, , S. An Historical Guide To Afghanistan engelsk. Physicians for Human Rights. The New York Times. An insiders account of how the CIA spearheaded the War on Terror in Afghanistan engelsk. The Christian Science Monitor. Descent into Chaos: the United States and the Failure of Nation Building in Afghanistan engelsk. Stockholm International Peace Research Institute. Inter Press Service News Agency engelsk. Tidsskrift for Den norske legeforening. Tidsskrift for Den norske legeforening. Kvinne blant krigsherrer - Afghanistans modigste stemme. Asian Development Bank Institute. CIA - The World Factbook engelsk. British Geological Survey BGS. Secretariat for the Ministry of Mines and Industries. Arkivert fra PDF 2010-07-04. Afghan Energy Information Center. Die Bundeszentrale für politische Bildung. The Wall Street Journal engelsk. Islamic Republic of Afghanistan Ministry of Transport and Civil Aviation. Islamic Republic of Afghanistan Ministry of Transport and Civil Aviation. Insurgency Online: Web Activism and Global Conflict engelsk. Toronto: University of Toronto Press. Arkivert fra PDF 2005-02-26. The Afghan Wars 1839—1919 engelsk. Afghanistan cultural heritage engelsk. University Presses of California, Columbia and Princeton, 2010,. Carlton Books Ltd, 2009,. Reprint: New Delhi, Sagar Publications, 1971 1841. Oxford University Press, London, 1961. Ny utgave, endret av hans sønn, med en ekstra tekst, «Geography of the Valley of the Oxus», av. John Murray, London, 1872.

Vi må hjelpe dem, sier han. Størstedelen av befolkningen er sunnimuslimer, som praktiserer religionen i streng tradisjonell form med stor grad av atskillelse mellom menn og kvinner. Målet var å sette i gang samtalene nå i mars, men dette ser ut til å ha blitt utsatt inntil videre. I Det islamske emiratet Afghanistan under Taliban ble den islamske månekalenderen brukt til fordel for den iranske solkalenderen. Arbeidene fra Herat er mer detaljerte og levende enn tilsvarende arbeider fra i Iran, som var det andre viktige senteret for illuminasjonskunst. Hun var 27 år da bildet ble tatt 12. Men de konservative elementer i landet møtte disse liberalisering til brystet. Elvehavner langs Amu-Darja har veiforbindelser til Kabul.